Enemies of the state

Ung figur (X) med et mål som virker utydelig. X prøver å holde seg seriøs, for å utøve oppgaven tenkelig gitt: å vibrere leppene sammen, for å produsere en maskinert lyd. En oppgave som for det generelle øret virker helt fjern. X starter også slik: useriøs, og langt fra den perfekte arbeidstaker. Videoen har mange kutt, og mellom kuttene får X kanskje instrukser og ordre å forholde seg til. Dette er vanskelig for X. Videoen er manipulert i enkelte klipp, kanskje fordi arbeidsgiveren ikke var fornøyd med utførelsen. Mot slutten forstår hun alvoret i den tilsynelatende tullete oppgaven, og klarer til slutt å vibrere leppene seriøst og lenge nok for å produsere lyden. Det originale videoverket fortsetter med flere kvinnelige figurer.

Verket leker med tanker jeg tror de fleste alminnelige borgere i vesten har hatt de siste par årene. Utallige geopolitiske spenninger og fascistiske vridninger i den amerikanske politikken, gir videoen tittelen “The enemies of the state”. USA har enorme maktmidler og samler hele verden under ett maktstykke. Med ledere som bryter sikkerhetsregler og menneskerettigheter, manipuleres også store deler av hvermannsen i Amerika til å forsvare krigshandlingene. En stat vil sjelden informere innbyggerne sine om at den nå blir styrt med fascistiske tendenser. Heller vil den utpeke fiender og motstandere av dem som kritiserer fascismen. Figuren i videoen, som holder på sin snodighet og evne til lek, er en fiende for slik makt. X tuller, er menneskelig og kritiserer meningsløse ordre av ren natur.